Avfallsbransjen i Norge

Avfallsbransjen i Norge sørger for innsamling, behandling og gjenvinning av rundt 11-12 millioner tonn avfall. Bransjen sysselsetter åtte tusen personer og omsetter for over 22 milliarder kroner årlig.

Kommunene har et lovpålagt ansvar for å samle inn og behandle avfallet fra husholdningene. Mange steder ivaretas dette av interkommunale selskaper, som ofte også eier anlegg for mottak og behandling. Avfallet fra industri og annen næringsvirksomhet tas i hovedsak hånd om av private avfallsselskaper.

Over de siste 30 årene har avfall gått fra å være et rent forurensingstema til å representere viktige råvarer, miljøvennlige energi- og varmekilder. Man har gått fra å snakke om resirkulering og utnyttelse av avfallsstoffer til avfallsforebygging, kretsløp og fremtidens råvarer. Dagens system for avfallshåndtering har blitt formet gjennom en rekke offentlige utredninger, stortingsmeldinger og politiske strategier. Avfall omtales i dag som en del av løsningen på fremtidens klimautfordringer.
Avfallshierarkiet er et rådende prinsipp for norsk avfallshåndtering. Politikken knyttet til begrepet går ut på behandle avfall så nær toppen av hierarkiet som mulig. Hierarkiet består av følgende punkter:
Avfallsstatistikk
Statistisk sentralbyrå (SSB) fører nasjonal statistikk over avfallsmengder, utnyttelsesgrad og ulike behandlingsformer for avfall. Tall fra SSB i 2015 viser at det har vært en jevn nedgang i materialgjenvinning fra husholdningsavfall siden 2008. I 2014 ble om lag 82 prosent av husholdningsavfallet i Norge ble gjenvunnet. Selv om papir, papp og drikkekartong står for den største mengden sortert til gjenvinning, registrere SSB en nedgang på 16 000 tonn fra året før. 
Av husholdningsavfallet ble 37 prosent utnyttet til materialgjenvinning, kompostering eller biogassproduksjon. Det er ett prosentpoeng lavere enn året før. Norske husholdninger har derimot blitt flinkere til å sortere ut mat fra restavfallet. og kastet 182 000 tonn matavfall til kompostering og biogassproduksjon. Les mer her.
Forurensningsloven
Forurensingsloven er den mest aktuelle loven for avfallsbransjen. Les mer her
Lovdata
På Lovdata sine nettsider kan du søke deg frem til alle relevante lover. Les mer her.

Viktige hendelser i avfallsbransjens historie

Her får du en oversikt over de viktigste historiske hendelsene i bransjen.
1860 Sunnhetsloven blir en viktig milepæl for avfallsbehandling i Norge. Kommunene fikk ansvaret for å begrense helse- og hygienerelaterte problemer knyttet til forsøpling.
1928 Lov om kommunal renovasjon gir mulighet til å innføre obligatorisk renovasjon.
1970 Det blir iverksatt en utredning om løsning av avfallsproblemer i regi av Kommunal- og arbeidsdepartementet.
1972 Miljøverndepartementet opprettes.
1973 Resirkuleringsutvalget legger frem første offentlige utredning om avfall. Utvalget etablerte resirkulering som et viktig prinsipp, dels for å unngå forurensing og dels for å ta vare på ressurser.
1974 Statens forurensingstilsyn opprettes.
1975 Resirkuleringsutvalget legger frem avsluttende innstilling. Den årlige stigningen i råstoff-forbruket fra jomfruelige ressurser skal begrenses, mengden resirkulert materiale økes, produkters levetid skal forlenges og andelen produkter som skal resirkuleres skal økes.
1976 Regjeringen legger frem en stortingsmelding om forurensing. I stortingsmeldingen blir prinsippet om at forurenser skal betale stadfestet som førende prinsipp i miljøpolitikken. Regjeringen setter som mål å innføre avgifter på forurensende utslipp og produkter.
1981 I Forurensingsloven blir det kommunale ansvaret for folkehelse utvidet til et lovpålagt kommunalt ansvar for forbruksavfall. Loven gir kommunene plikt til å organisere tvungen, ordnet renovasjon for kommunalt avfall og problemavfall.
1986 Norsk renholdsverk-forening (NRF) stiftes for å ivareta kommunenes interesse i avfallssektoren.
1987 Regjeringen legger frem en stortingsproposisjon om etableringen av et sentralt behandlingsanlegg for spesialavfall i Rana kommune.
1987 Brundtlandskommisjonen presenterer sin sluttrapport. Rapporten introduserer begrepet bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling betegner og synliggjør hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling er tett knyttet sammen. Rapporten er et viktig bidrag i den offentlige miljødebatten.
1988 Prosjektet Miljøvern i kommunene (MIK) blir iverksatt og alle norske kommuner får en miljøvernlederstilling. Det blir utarbeidet retningslinjer for kildesortering og det besluttes at alle kommunene skulle ha egne avfallsplaner.
1989 Regjeringen legger frem en stortingsmelding om miljø og utvikling. Her slutter Norge seg til prinsippet om bærekraftig utvikling og regjeringen skal gjennom tiltak og bruk av virkemidler arbeide for en bedre utnyttelse av naturressursene. De miljømessige konsekvensene av avfallshåndteringen skal reduseres til et miljømessig akseptabelt nivå.
1990 Miljøverndepartementet legger frem en offentlig utredning om avfallsminimering og gjenvinning. Avfallspyramiden etableres som styringsmodell for norsk avfallspolitikk.
1992 Miljøverndepartementet legger frem en stortingsmelding som setter avfallspolitikk på dagsorden. Stortingsmeldingen etablerer mål om avfallsreduksjon, strengere håndtering av farlig avfall, økt ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse, samt forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. De overordnede målsettingene i dagens avfallsarbeid er nedfelt i denne stortingsmeldingen. 
1992 Norge signerer EØS-avtalen.
1995 Miljøverndepartementet inngår bransjeavtaler med norsk næringsliv og næringslivet påtar seg utvidet produsentansvar for emballasjen.
1998 Regjeringen vedtar en EE forskrift som førte til opprettelsen av bransjeavtaler med EE-bransjen.
1999 Regjeringen innfører avgifter på deponering og forbrenning av avfall. Avgiftene kommer som en konsekvens av regjeringens målsettinger om å synliggjøre de faktiske miljøkostnadene ved avfallshåndteringen, og reduksjon av avfallsmengder til sluttbehandling til maksimalt 25% av generert avfallsmengde innen 2010.
2000 Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet oppretter et 5-årig program (ORIO) for økt gjenvinning av våtorganisk avfall og slam.
2000 LOOP blir stiftet som en konsekvens av regjeringens press om økt koordinering av informasjonsarbeidet. LOOP stiftes av material- og returselskapene med mål om økt kunnskap og forbedrede holdninger og adferd knyttet til kildesortering og gjenvinning.
2001 Byggenæringens Landsforening og Tekniske Entreprenørers Landsforening lager en nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall. Handlingsplanen skal inneholde konkrete mål for reduksjon og gjenvinning av avfall, og tiltak for å nå målene.
2001 Miljøverndepartementet oppnevner et utvalg som skal utrede tiltak og virkemidler for avfallsreduksjon.
2002 Regjeringen varsler i Stortingsmelding 15 at tiltak i avfallssektoren i økende grad skal bidra til å nå mål i klimapolitikken.
2002 Miljøverndepartementet fastsetter en forskrift om farlig avfall. Forskriften gjennomfører endringer i EUs liste over farlig avfall. I tillegg inneholder den visse nasjonale tillegg.
2004 Forurensingsloven blir endret og man får nye definisjoner på avfall. Avfallet blir delt inn i husholdningsavfall og næringsavfall.
2005 I stortingsmelding om rikets miljøtilstand blir det nasjonale resultatmålet for gjenvinning økt med sikte på 80 prosent avfall til gjenvinning innen 2020. Et viktig virkemiddel skal være forsterket avfallspolitikk.
2007 Regjeringen legger frem stortingsmelding om rikets miljøtilstand med nytt resultatmål for farlig avfall. Tidligere resultatmål for farlig avfall har kun konsentrert seg om at farlig avfall skulle tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Det nye resultatmålet innebærer at genereringen av ulike typer farlig avfall skulle reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå.
2008 EUs rammedirektiv for avfall vedtas. Direktivet fastsetter grunnleggende begreper og definisjoner knyttet til avfallshåndtering. Det blir etablert felles europeiske gjenvinningsmål og krav til energieffektivitet for forbrenningsanlegg
2009 Det blir innført forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Målet med deponiforbudet er å øke material- og energigjenvinningen. Det er et politisk mål om at utslippene av klimagassen metan fra deponier skulle bli redusert med to tredeler innen 2040. Restavfall fra husholdninger kan ikke lengre deponeres.
2010 Forbrenningsavgiften fjernes for å sikre lik konkurranse mellom svenske og norske forbrenningsanlegg. I tillegg er det usikkert om avgiften hadde noen stor effekt på utslipp og materialgjenvinning, utover det som ble oppnådd gjennom andre gjeldende miljøreguleringer.
2011 Europakommisjonen legger frem veikartet for et ressurseffektivt Europa.
2013 Regjeringen skrinlegger planene om en ny stortingsmelding om avfall og legger som erstatning frem en avfallsstrategi Fra avfall til ressurs. De mest sentrale elementene i strategien er en forpliktende avtale med matvarebransjen om å redusere matsvinnet og økt gjenvinning av plastavfall og bygg- og anleggsavfall. Strategien setter også fokus på økt innsamling av tekstilavfall og elektronisk avfall.
2014 Som en del av klimaforliket på Stortinget i 2012, legger Klima- og miljødirektoratet frem en nasjonal strategi for biogass. 
2014 Et av tiltakene i avfallsstrategien fra 2013 er et kontaktforum for avfall. Forumet blir opprettet i januar 2014.
2015 Deponiavgiften fjernes. Siden 2009 har deponiavgiften hatt liten betydning for om avfallet deponeres eller håndteres på andre måter. Miljøhensyn gir derfor ikke lenger grunn til å opprettholde deponiavgiften.

Ledige stillinger

  • Sommarjobb

  • Kundeveiledere - fast og vikariat

  • Kommunikasjonsdirektør - Renovasjonsetaten

  • Miljø- og kvalitetsansvarlig i RIR

 

Avfall Norge på Twitter


Kontakt Oss


Avfall Norge

Telefon (Ukedager 09-15)

+47 24 14 66 00

Epost
post@avfallnorge.no

Adresse
Avfall Norge Øvre Vollgate 6 N-0158 Oslo